• Blogg

    Mye moro (?) på reise

    I dagens situasjon får man sitte og drømme om fremtidige reiser eller mimre om minner fra gjennomførte turer.
    Når jeg tenker tilbake så har vi opplevd en del moro og rare ting på forskjellige hoteller og vil gjerne dele litt opplevelser med dere.

    Når jeg var i Berlin, så bodde jeg på et rimelig hotell (student budsjett). I stedet for tøfler brukte jeg tjukke sokker på rommet (for å spare plass i håndbagasjen). Etter en lang tur i byen fant jeg ikke mine sokker som lå på rommet. Det var jo litt merkelig hvis vaskepersonalet hadde tatt det med seg. Overraskelsen kom når jeg skulle legge meg. Mine «kjære» sokker lå under puta, aldri kunne tenke meg å finne de der. Det ble også gjort en gang til, neste dag.

    I Amsterdam hadde vi fått et flott rom med en veldig spesiell utsikt. Vi så på et annet hotell som lå ved siden av (med et par meter avstand). Spesielt «artig» var at når jeg skulle titte ut av vinduet, så var det flere nakne personer som koste seg uten å ha lukket gardiner og de vinket oss.

    På Rhodos har vi opplevd år etter år at forskjellige hoteller har et dårlig og gammelt dusjhode. Når vi endelig kjøpte ett billig dusjhode og tok med oss på neste tur, da var selvfølgelig dusjhodet av god kvalitet.

    I Paris fikk vi et rom som var i bakgården.  Det var så stor åpning under døra at man kunne se føttene til forbigående (det følte vi var litt utrygt).

    En annen gang i Paris bodde vi i ett hotell for bitte små mennesker. For å komme inne i heisen måtte jeg og mamma stå inntil hverandre på skrått. Når jeg dusjet meg, klarte jeg å skru av vannet bare ved å snu meg i dusjkabinett. Mamma kommenterte størrelsen på alt som gjaldt hotellet: «Bra at du er sammen med meg og ikke Espen på tur».

    I et rimelig hotell i København (vi snakker om i studietiden igjen) var det gratis frokost (bufeet). Men personalet i salen passet veldig på at hva du har på tallerken og jeg fikk beskjed at jeg må spise både druer og eple inne. Det var tanken å spise frukten inne i salen, og litt ubehagelig å føle at noen overvåker deg når du skal spise.

    I Alta hadde jeg en fantastisk opplevelse å få overnatte i tipi. Dessverre sover jeg lett og hadde ikke med ørepropper på turen. Det var nesten fullmåne og mange huskyer som ulte annen hver time – det ble ikke god søvn den natta.

    På Tenerife ble vi overasket over tisselaken. Jeg forstår at hotellet kanskje vil beskytte senger med tanke på at mesteparten av turister var småbarn og eldre, og sjansen for uhell er høyere. Men allikevel hotell i den standarden bør unngå slike ting.

     

    Har du opplevd noe spesielt på hotell eller reise?

     

     

  • Blogg

    Dette kunne vært en stor nyhet

     

    Covid-19 snudde livet på hodet for mange, de fleste planer ble avlyst og mange ting ble ikke gjennomført.

    Min mamma skulle vært hos oss snart i en måned nå, men på grunn av stengte grenser sitter hun fast i Russland.

    Anna Sofia savner bestemora si («baba») utrolig mye og roper etter henne nesten hver gang hun ser fly. Vi savner mammaen min fordi hun er en god støttespiller, avlaster oss og hjelper veldig mye hjemme. Jeg hadde planlagt en del ting med forutsetning om at mamma var her, og nå må vi fullføre det selv som er mye tyngre.

    Men men, alt blir bra så lenge alle er friske!

    Jeg og Espen satt ved frokostbordet og drømte litt om hvordan å få mammaen min hit snarest mulig.

    Fly og tog er innstilt, med bil blir hun snudd tilbake på grensen.

    «Man ser ikke grenser under vann», sa en gang Harald Heide Steen jr. i sin sketsj. Er det flaks for mammaen min at nabo byen bygger ubåter?

     

    Nyheter:

    «En russisk ubåt er utenfor Norge …»

    «En russisk ubåt er på vei mot Oslo …»

    Bilde fra pixabay.com

     

    Forestill deg dette bildet:

    Oslo, Aker brygge. En ubåt kommer opp sakte og forsiktig.

    Mange journalister og forbigående samler seg.

    Luken åpnes og … kommer en kvinne med et par kofferter.

    Kvinnen kommer på land, ubåten forsvinner.  Journalistene er rundt den mystiske personen og prøver å få vite hvem det er.

    «My family to Oslo. I am mormor.» (det pleier mamma å si i passkontrollen).

     

    Hehe, det kunne vært fint hvis det kunne vært så enkelt. Vi får håpe at livet skal komme tilbake til normalen snart og grensene åpner igjen om ikke så lenge.

     

     

    Pass på hverandre!