Covid-19 snudde livet på hodet for mange, de fleste planer ble avlyst og mange ting ble ikke gjennomført.

Min mamma skulle vært hos oss snart i en måned nå, men på grunn av stengte grenser sitter hun fast i Russland.

Anna Sofia savner bestemora si («baba») utrolig mye og roper etter henne nesten hver gang hun ser fly. Vi savner mammaen min fordi hun er en god støttespiller, avlaster oss og hjelper veldig mye hjemme. Jeg hadde planlagt en del ting med forutsetning om at mamma var her, og nå må vi fullføre det selv som er mye tyngre.

Men men, alt blir bra så lenge alle er friske!

Jeg og Espen satt ved frokostbordet og drømte litt om hvordan å få mammaen min hit snarest mulig.

Fly og tog er innstilt, med bil blir hun snudd tilbake på grensen.

«Man ser ikke grenser under vann», sa en gang Harald Heide Steen jr. i sin sketsj. Er det flaks for mammaen min at nabo byen bygger ubåter?

 

Nyheter:

«En russisk ubåt er utenfor Norge …»

«En russisk ubåt er på vei mot Oslo …»

 

Forestill deg dette bildet:

Oslo, Aker brygge. En ubåt kommer opp sakte og forsiktig.

Mange journalister og forbigående samler seg.

Luken åpnes og … kommer en kvinne med et par kofferter.

Kvinnen kommer på land, ubåten forsvinner.  Journalistene er rundt den mystiske personen og prøver å få vite hvem det er.

«My family to Oslo. I am mormor.» (det pleier mamma å si i passkontrollen).

 

Hehe, det kunne vært fint hvis det kunne vært så enkelt. Vi får håpe at livet skal komme tilbake til normalen snart og grensene åpner igjen om ikke så lenge.

 

 

Pass på hverandre!

 

 

•